hvit materie i glassmonter

hun tar tak
rister
og rister
til alt er ute av orden
til vi sitter apatiske i forelesninger
med kjærlighetssorg

forelsket i hverandre
men med
segl på munden

men det legger seg ikke
kaoset

og
snøen

for alt tumler fortsatt
rundt
og rundt

ikke før
om lidt

stormen roer seg
lyset slukkes

og alle tusler hjem
i mørket

men stillheten
fra uttalte berusede ord
holder oss våkne

5 kommentarer

Caroline

13.02.2015 kl.11:14

Elsker stemmen i dette <3 Og oppdelingen, som skaper en helt spesiell rytme. Nydelig og trist.

Synne

13.02.2015 kl.13:53

Så stemningsfullt og vemodig!

zipony

13.02.2015 kl.20:49

fyfillern, du er så dyktig. som caroline over nevner er oppdelingen såså god, åhh

likegyldighet

01.03.2015 kl.18:47

zipony: det varmer så mye. tusen takk

likegyldighet

01.03.2015 kl.18:47

Synne: <3

Skriv en ny kommentar

hits