å drikke sammen er noe av det mest intime en kan gjøre

jeg klarer aldri å nyte dagenderpå. for de svarte hullene i hukommelsen blir større og større, flere og flere, og de spiser meg opp, til alt som er igjen er tvilen på alt. jeg husker: dører som åpner seg, som fører inn i varmen, der de venter på meg. der de henter stoler til meg. prater med meg, og ler med meg.jeg husker: fremmede jenter jeg først ler av, men siden løper gatelangs med, lykkelig, rusa på livet (og x antall glass vin) for jeg drikker alltid vin, for å huske. men blir alltid tilbudt sprit for å glemme. så: fortalte jeg han jeg liker, at jeg liker han- eller bare lo jeg dumt av de dumme kommentarene hans. Og: hva med han som ble med til porten men ikke lenger, var han kjekk. ville jeg snudd meg etter han på gaten, eller utvekslet blikk med han på bussen. jeg vil ikke glemme. men menneksene som kvelden før var en åpen bok, er kastet i varetekt på ubestemt tid sammen med sidene vi leste sammen/minnene/de sorte hullene. og boken dras ikke frem igjen før glassene igjen heves og ordene flyter fritt.

drikker du for å huske eller glemme, blir du grov, sukkersøt eller cocky, og hva drikker du??

 

13 kommentarer

Mona

10.12.2013 kl.17:22

åh, liker teksten. særlig det siste. alt er så naturlig å snakke om akkurat da, men så sykt unaurlig til hverdags. selv glemmer jeg aldri så mye fra fylla, er vel heldig der, men kan likevel få fylleangst. blir veldig veldig veldig mye mer av meg selv, glad, selvsikker, høylytt til meg å være. kan også si ting jeg ikke helt mener, så det er ikke alltid jeg bare er mer av meg selv, noen ganger er jeg også noen andre. er ganske sjenert til vanlig. standard normann sikkert. drikker mest øl og vin, blander gjerne, blir stort sett ikke krøll for meg.

k.

10.12.2013 kl.18:49

jeg hatelsker å drikke (litt fordi jeg blir så utrolig dårlig av det og mest fordi jeg er en mye mer likandes person når jeg er påvirket av alkohol og det er så utrolig deprimerende)

jeg drikker vel mest for å bli glad/sosial. noen ganger hjelper det å huske, andre ganger kan det være godt å glemme. men alt blir mye lettere, det er som jeg får dunvinger og en gullfiskbolle over hodet.

tror at jeg passer mer inn når jeg drikker. at jeg former meg lettere etter de som er rundt meg, ingen skarpe kanter og sterke meninger. jeg er det de vil ha (helt til jeg tipper over og bare blir superdeppa, men da gjemmer jeg meg eller drar hjem).

jeg liker aller best å drikke sangria, hahaha. eneste alkoholdrikken jeg liker. ellers er all vin 'god' vin (dvs det går ned). jeg liker baileys i kakao, spesielt nå for tiden. første gang jeg drakk så drakk jeg ren sprit og det gikk ikke bra, så jeg har problemer med spritsmaken nå. i drinker er det for mange kalorier.

jeg begynte ikke å drikke før jeg var atten, så (jeg liker å tro at) jeg har et anderledes forhold til alkohol enn andre på min alder, virker det som. uansett drikker jeg nesten aldri, så det er liksom ikke et stort problem.

Caroline

10.12.2013 kl.20:50

jævlig fint <3

jeg går inn i et glitrende vakum uten tid når jeg drikker.

glemmer alt som er dritt, og bare eksisterer.

Ane

21.12.2013 kl.01:03

Jeg drikker vin og vodka. Jeg drikker for å huske hvem jeg er, for å kjenne det bruse i fingertuppene, for å prate uanstrengt med andre, for å danse og for å glemme.

likegyldighet

22.12.2013 kl.12:50

Ane: takk for fin kommentar. følger deg fine

ming

12.01.2014 kl.17:21

jeg drikker ikke.

Ariglad

16.01.2014 kl.16:21

Fylla er gøy til tider det, men når man ser at enkelte er alt for glad i alkohol så velger jeg alkohol med omhu. :-)

Hvis jeg drikker så drikker jeg verken for å huske eller glemme, men for å tørre vil jeg tro, men også fordi noe av det er godt også (white r.u.s.s.i.a.n!). Jeg liker godt den følelsen jeg får av rødvin, men det tar meg to eller tre glass så går denne behagelige følelsen av vin over til drita full og hodehverk.

Hvis jeg drikker whiskey (det skjer) blir jeg cocky), men rødvin gjør meg ofte romantisk, men også trøtt.

Henrik

19.01.2014 kl.17:10

Jeg drikker ikke, det gjør meg ingenting at andre drikker litt, men noen ganger kan det plage meg at andre drikker mye og tror de blir så mye mer ekte av det, når de er fulle, for det ser aldri sånn ut fra utsiden, de er en annen enn de er mesteparten av tiden, de er en annen enn jeg kjenner de som, og det virker så rart at det liksom skal være dét som er den ekte eller den de egentlig er, og må de da være fulle hele tiden for at jeg skal få være venn med den virkelige og ekte delen av de? Jeg vet det sikkert ikke er sånn, men jeg tror jeg synes det er rart og litt trist, at man må drikke en magisk superhelt-blanding for å tørre å være den man vil være og si det man vil si. Samtidig som jeg noen ganger er litt misunnelig på det også, det hadde vært fint å ha en universell unnskyldning for å bare helle ut av seg alt man brenner inne med av forelskelse og sårhet og ensomhet og savn. Allikevel tror jeg ikke jeg kommer til å begynne å drikke heller. Det er mange ting som er skummelt her i verden, og da kunne det kanskje vært fint å drikke seg til mot. Men jeg tror følelsen av stolthet og at man turte er større når man tør edru enn når man tør etter å ha drukket seg til mot. Da er det jo ikke en selv som er modig, men alkoholen, på en måte? Det er nok mye jeg ikke forstår.

likegyldighet

19.01.2014 kl.21:29

Henrik: et lite spørsmål, har du noen gang prøvd? å drikke deg full. det virker ikke sånn på måten du beskriver. men jeg tar kanskje feil. for meg hvertfall handler det ikke om å få si eller gjøre ting jeg ikke gjør til vanlig. det er ikke om å gjøre å bli noe spesielt, den ekte meg og alt det der. det handler bare om å ta noen glass og gi faen sammen. det er bare noe med det fenomenet når alle legger maskene sine på bordet. dropper karnevallet liksom. men om jeg er edru på fest opplever jeg det som du beskriver. en må være full selv.

Live

20.01.2014 kl.18:53

Tittelen er spot on! Jeg drikker både for å være sosial, men til tider også for å ikke være sosialt tilbakestående og klein.

Hondjuret

04.03.2014 kl.23:09

Dricker för att glömma. För att orka. För att le. För att för en liten stund se allt det där som är vackert. Som man har en tendens att glömma när man är nykter. I nykterheten är det vardag. Eller så var det kanske tvärtom.

Jag gillar oavsett egentligen inte vardag. Eller jo. Jag älskar vardag. Jag älskar trygghet. Men jag älskar det magiska som alkoholen för med sig. Spärrar som släpper och människor som är ärliga mot varandra. Det är fint på något vis.

Samtidigt som det kan vara så in i helvete fult och svart på morgonen. När du vaknar bredvid en vit, hårig rumpa du aldrig har skådat. Eller när du brännt alla pengar på en oansenlig mängd shot som du trodde du behövde men aldrig skulle ha druckit.

Ja, du vet. Allt det där...

Öl. Öl är alltid favoriten.

Tar mig friheten att lägga till dig på bloglovin. Dina ord berör!

likegyldighet

23.03.2014 kl.13:26

Hondjuret: elsker dette svaret, selv om det er forbi min forstand hvordan noen kan foretrekke øl. tusen takk for fine ord!

Sarah

28.03.2014 kl.08:22

Å drikke er min virkelighetsflukt. Alt føles mulig, alt kan skje og alt som var så jævlig viktig for to timer siden, er plutselig bare bagateller. Rompa mi er plutselig ikke stor, og det er endelig hans tap om han heller vil ha en tjue år gammel danserinne.

Og det skal få fortsette å være min virkelighetsflukt, så lenge det ikke blir min virkelighet.

Og jeg drikker det jeg har lyst på. Øl, vin, fernet, tequila(og akevitt om jeg vil ligge i fosterstilling dagen derpå).

ingen vet om denne bloggen

10.05.2014 kl.18:38

hahahaha jeg drikker både for å huske og for å glemme. prøver å huske noe av det grove, mesteparten av det sukkersøte og glemme alt det cockye

Skriv en ny kommentar

Follow on Bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits